Når jeg oppdaget Sagaen om Isfolket var jeg en relativt ung tenåring. Med et noe problematisk liv uten spesielt mange venner og med mobbing som gjorde at jeg isolerte meg var bøkene mine absolutt beste og mest usvikelige venner.
For en ung romantikkhungrende tenåringsjente var det å leve seg inn i bøker en fantastisk flukt fra virkeligheten. Jeg levde meg så inn i fortellingene at jeg pleide å fantasere karakterene fra Isfolket var med meg, jeg kunne føre mange dialoger med mine innbildte venner i hodet mitt, men hadde likevel såpass kontroll på det hele at jeg visste det kun var en fantasi og ikke virkelighet. Slapp av, helt ko-ko hadde jeg ikke blitt, men det hjalp meg gjennom hverdagen.
Heike fulgte meg til skolen en lang stund. Han gikk ved siden av meg, stor og trygg, og trøstet meg om jeg var ensom. Han snakket med meg og behandlet meg som en voksen og nikket imponert over mine overmodne og ekstremt innsiktsfulle lange filosofiske monologer. Som egentlig bare var totalt søppel og overhode ikke spesielt modne eller insiktsfulle, men hei, jeg var jo tenåring? 😉
Uansett.. Under hele denne tiden var det mange ganger jeg ønsket meg inn i Isfolkets verden. Åååå som jeg lengtet og drømte om «tenk om dette kunne vært meg» igjen og igjen. Jeg drømte meg inn i Isfolkets verden, jeg lengtet etter å kunne oppleve noe som helst utenom det vanlige, jeg løp rundt i skogen og ønsketenkte alver, tusser og troll for å kunne føle meg bare bittelitt spesiell og annerledes.. ja jeg var en av de som virkelig ville være annerledes og kunne se og høre ting som egentlig ikke hverken høres eller syns. Og jeg var så skuffet over å kun ane en og annen liten følelse som like gjerne kunne vært innbildning. Men det var ikke fordi jeg ikke forsøkte være åpen kan jeg love dere. Hadde jeg hatt massive synske evner skulle jeg ikke bare hatt ei dør på gløtt til den andre verden, jeg hadde vært en ekstremt bred carport!
Og nå går min drøm i oppfyllelse. Ray Husac og hans hustru Mona tegner nå Sagaen om Isfolket som tegneserie. De har gitt ut tilsammen 5 hefter der de har kombinert noen bøker, de tegner (dessverre) ikke hver enkelt av de 47 bøkene og noen ganger slår de sammen et par bøker. Dermed får også heftene andre titler enn selve bøkene, og alt er godkjent av Margit selv.
Her for noen uker siden hadde de en konkurranse på fjesboka. Del og lik et bilde, kommenter, lik en side og du kan vinne du vet. Og jeg vant. Hva vant jeg?
Jeg skal få være med i Isfolket! Jeg blir i så fall tegnet inn som statist i bakgrunnen i en scene eller kanskje flere, og får dermed min store drøm om å få være med i Sagaen om Isfolket oppfylt. På en måte. På den eneste måten det går uten å skrive en egen Fan-Fic 😉 Min lykke er total!
