Om Margit

Margit Sandemo ble født 23 april 1924 på Østre Toten i Norge. Hennes mor het Elsa Reuterskiöld, og hennes mormor tilhørte den grevelige slekten Oxenstierna af Korsholm och Wasa. Margits far var Anders Underdal – I følge ubekreftet slektskap uektefødt sønn til Bjørnstjerne Bjørnson. De fikk fem barn der Margit var nummer to i rekken.

Hennes foreldre ble skilt da hun var 6 år, og moren flyttet tilbake til Sverige med barna. Margit vokste opp i Sverige hovedsaklig, men tilbragte også mye tid i Norge og lærte seg dermed begge språk. Hennes bøker skrives dog hovedsaklig på svensk.

Margit hadde en vanskelig oppvekst, noe hun har åpent fortalt om i mange intervjuer. En del av hennes opplevelser ble gjengitt i Sagaen om Isfolket der hun brukte egne opplevelser fra overgrep til å skape en handling. Hennes evner som synsk gjorde også oppveksten vanskelig, og hun vandret inn og ut av psykriatisk avdeling før hun forsto hvordan det lå til med hennes evner.

I 1945 reiste hun til Valdres der familien har fjellhytte, og møtte der Asbjørn Sandemo som hun senere giftet seg med i Mars 1946. Sammen fikk de tre barn, Henrik, Tove og Bjørn.

Hun begynte ikke å skrive før ved 40-års alder, og hevder hun alt da hadde 30 bøker klar i hodet. I 1964 sendte hun sin første roman til et forlag, men der fikk hun beskjed at de heller ønsket å ha hennes bok som føljetong i et ukeblad. Den første boken het Vredens natt.

Den antagelig viktigste hendelsen i hennes liv var når forlagssjefen til Bladkompaniet kontaktet henne og ba henne skrive en slekts-serie. Hun nektet i to år før hun endelig ga etter og slik begynte jobben med Sagaen om Isfolket i 1980. Planen opprinnelig var 6 bøker eller noe mer, men den sluttet på svimlende 47 bøker og ble en total suksess. Margit har senere fortalt at serien tok helt over, og at det virket som noen sto bak henne og gjennom henne fortalte historien.

Etter et par frittstående bøker kom neste serie Heksemesteren, og etter denne Sagnet om Lysets rike. Alle tre serier danner tilsammen 82 bøker, der personer fra Isfolket hopper inn i berettelsen om Heksemesteren og begge seriene går sammen i bøkene fra Lysets Rike.

I 1999 ble Margit enke, samme år hadde hun også skrevet sin 105 bok i løpet av 19 år. Hun reiste da til Spania for å ta ferie og hvile seg opp etter skriveriene og tapet av ektemannen men klarte ikke la være å skrive. Resultatet – Inspirert av Spania og alt hun så der nede – ble serien De sorte ridderne.

Margit har også skrevet en rekke frittstående bøker, disse er ikke en serie, men har blitt samlet under serien «Sandemo-serien». Hennes bøker har blitt solgt i totalt 37 millioner eksemplarer der Isfolket alene står for 25 millioner. 16 ganger har man forsøkt gjøre tv-serie eller film av Isfolket og Heksemesteren, angivelig for at seriene ikke fantes på engelsk. i 2007 skrev dog Aftenposten at bøkene skulle oversettes til engelsk. Begge bokseriene har også gått som musikaler i Norge.

Mest kjente romanserier

• Sagaen om Isfolket (1982–1989)
• Heksemesteren (1991–1994)
• Sagnet om Lysets Rike (1995–2000)
• De svarte ridderne (2000–2003)
• Blålys! (2004)
• Trollruner (2005–2007)
• Kiaras sage (2013) ^[2]

Beste føljetonger/dobbeltbok

1. «Barn av ensomheten» (1978)
2. «Nattens tårer» (1978)
3. «Fredløse hjerter» (1966)
4. «Konkylien» (1979)
5. «Den sorte engel» (1972)
6. «Ridderens datter» (1980)
7. «Piken med sølvhåret» (1971)
8. «Farlig flukt» (1965)
9. «Bergtatt» (1965)
10. «Skogen har mange øyne» (1978)
11. «De hvite steinene» (1970)
12. «Skyggen av en mistanke» (1980)
13. «Over alle grenser» (1967)
14. «For meg fins ingen kjærlighet» (1982)
15. «Elskede, hvem er du» (1974)
16. «Dypt inne i skyggene» (1979)
17. «Forhekset» (1970)
18. «Tårnet i det fjerne» (1974)
19. «Spøkelsesborgen» (1968)
20. «Fabians brud» (1974)
21. «Det vanskelige valget» (1982)
22. «Brev til Ensom» (1965)
23. «Under evige stjerner» (1965)
24. «De forlatte barna» (1976)
25. «Meldt savnet» (1975)
26. «Kirken ved havet» (1982)
27. «Hekser kan ikke gråte» (1975)
28. «Ulven og månen» (1969)
29. «Kongens brev» (1984)
30. «De tre frierne» (1964)
31. «Nøkkelen» (1977)
32. «Kongekronen» (1976)
33. «Jomfruen fra Tåkeskogen» (1976)
34. «Sindre, min sønn» (1977)
35. «Selv om jeg elsker deg» (1978)
36. «Stjernetegnet» (1984)
37. «Gullfuglen» (1979)
38. «Lyset på heden» (1986)
39. «Søk ikke for dypt» (1991)
40. «I natten stillhet» (1998)
41. «Ensom i verden» (1999)
42. «Tessa» (1996)
43. «Den mørke sannheten» (2001)
44. «Legenden om den øde skogen» (1992)
45. «Barnebruden» (1998)
46. «Drømmen om en venn» (1996)
47. «Yrsa – den glemte dronningen» (2008)
48. «Spindelvev» (2009)

Frittstående bøker i utvalg

• Draugens hånd
• Livsglede
• Kjære Margit
• I død og lyst
• Grav under høstløv
• Skattejakten
• Vi er ikke alene
• Jovisst har dyrene sjel
• Jovisst har dyrene sjel 2
• Jonathan (1973)
• Vargabys jomfruer (1973)
• På spor av ridderne
• Din hjelper finnes»

• Ørnenes rike – Historien om en fjelldal
• Ravnenes dal – Historien om en fjelldal
• Tranenes fristed – Historien om en fjelldal

 

Kilde: Wikipedia